En del av Latin Reiser
En magisk reise

Styresett og politikk

Innhold

1 Styresett

2 Administrativ  inndeling

3  Valg og politiske  partier

 

Styresett

 I følge grunnloven av 5. februar 1917 er Mexico en demokratisk, føderal  og representativ republikk av 31 uavhengige og suverene delstater og ett  forbundsdistrikt hvor forbundet styres fra. Styresettet i delstatene og i  forbundet deles i tre makter, utøvende, lovgivende og dømmende. Den utøvende  makten ligger hos republikkens  president. Presidenten er samtidig både statssjef og regjeringssjef, og han  utnevner regjeringsmedlemmene. Presidentperioden er på seks år, og presidenten  kan ikke gjenvelges. Skulle presidenten være forhindret fra å fullføre sin  periode, vil en interimspresident utpekes av kongressen. Fra 2006 har  presidenten i Mexico vært Felipe Calderón  Hinojosa. Den lovgivende makten utgjøres av Unionskongressen, Congreso de la  Unión, som er delt i to kamre: Senatskammeret, Cámara de Senadores (kort senado,  senatet) og Deputérkammeret, Cámara de Diputados (kort Cámara baja, underhuset).  Senatet utgjøres av 128 senatorer, minst tre fra hver delstat. Senatet velges  hvert sjette år, og perioden tilsvarer presidentperioden. Deputérkammeret består  av 300 deputerte fra enmannskretser og 200 valgt i flermannskretser. De  sistnevnte kan sammenlignes med de norske utjevningsmandatene.  Hver delstat er representert med minst fire representanter i Deputérkammeret, og  de deputerte velges hvert tredje år. Verken senatorene eller de deputerte kan  gjenvelges til det samme kammeret. De folkevalgte kan ikke frasi seg stillingen,  men kan om nødsfall søke om å fratre. Den dømmende makt ligger hos Nasjonens  høyesterett, Suprema Corte de Justicia de la Nación, og hos en sammensetning av  ulike allmenne og spesialiserte domstoler. Høyesterett er satt samme av 11  dommere utnevnt av Unionskongressen. Høyesterettsdommerne virker i 15 år.

opp

Administrativ  inndeling

Utdypende artikler: Mexicos  delstater og Mexicos  kommuner

 Mexico er oppdelt i 31 delstater (estados) og et føderalt distrikt  (Mexicos  føderale distrikt), som er hjemsted for hovedstaden Mexico by. Begrepet «føderale  enheter» brukes som en samlebetegnelse for alle delstatene og det føderale  distriktet. Den største delstaten i areal er Chihuahua, mens den minste er  Tlaxcala. Den  mest folkerike er Estado de México,  og delstaten med færrest innbyggere er Baja California Sur.  Da De forente meksikanske stater ble grunnlagt i 1824, besto republikken av 19  delstater og tre føderale territorier. Senere samme år ble det føderale  distriktet opprettet, og Tlaxcala ble det fjerde  føderale territoriet. Mexico mistet etter hvert store landområder til USA. Flere  av de gjenværende delstatene ble med årene delt opp i mindre enheter, og de  føderale territoriene ble litt etter litt omgjort til delstater. I 1974 fikk Baja  California og Quintana Roo, de to siste  gjenværende føderale territoriene, status som delstater.

opp

Valg og politiske  partier

 Valgene i Mexico overvåkes av Instituto Federal Electoral, Det føderale  valginstituttet, IFE. IFE ble skapt for å gjøre valgavviklingen i Mexico mer  gjennomsiktig. Etter presidentvalget i juli 1988 ble det daværende Secretaría de  Gobernación beskyldt for å ha manipulert stemmegivningen.

Foran presidentvalget i 2006 var åtte politiske partier godkjent for å stille  presidentkandidat. Et parti kan miste godkjennelsen dersom det får mindre enn to  prosent ved foregående valg. Felipe Calderón fra  det konservative partiet PAN  vant knepent foran Andrés  Manuel López Obrador fra det venstreorienterte PRD.  PAN ble etter valget beskyldt for valgfusk, både av partiets politiske  motstandere og av utenlandske valgobservatører.[4][5] López  Obrador nektet å godta resultatet, og omtalte seg selv som Mexicos president,  samtidig som det ble utført en rekke protestmarsjer og veiblokkeringer i  hovedstaden av PRDs tilhengere i tida som fulgte.

– Partido Acción Nacional de México, PAN, ble grunnlagt i 1939, og er et    kristeligdemokratisk, konservativt parti. Dette partiet har presidentvervet    fram til 2012, og styrer i ni delstater. Dette partiet har også flest    folkevalgte i Kongressen. Partiet definerer seg selv som sentrumsorientert,    kristenhumanistisk og reformistisk, og deltar i den Kristeligdemokratiske    Internasjonalen.

– Partido Revolucionario Institucional, PRI, (Det institusjonelle    revolusjonspartiet) definerer seg selv som bæreren av arven fra Den meksikanske    revolusjonen i 1910. Fra åttitallet av har    partiet imidlertid beveget seg om nyliberalismen. Partiet er det tredje    største i kongressen, men mistet representanter i begge kamrene. Partiet    styrer et flertall av delstatene, hele 17. Dette partiet styrte Mexico    uavbrutt i 71 år, og ble grunnlagt som Partido Nacional Revolucionario, Det    nasjonale revolusjonspartiet, i 1928. Senere fikk det navnet Partido de la    Revolución Mexicana, og først i 1945 fikk partiet sitt nåværende navn.

Protester etter presidentvalget i 2006 på Zócalo i  Mexico by

– Partido de la Revolución Democrática, PRD, ble til som en sammenslutning av ulike    venstrepartier som støttet presidentkandidaten Cuauhtémoc Cárdenas ved valget    i 1994. Partiet er    nest størst i kongressen, og styrer fem delstater og forbundsdistriktet Mexico by. Partiet erklærer    seg selv som et venstreparti.

Partido del Trabajo, PT, eller Arbeiderpartiet, ble grunnlagt på nittitallet, og    stilte til presidentvalg første gang i 1994. Partiet heller mot venstre, og    inngår ofte i valgsamarbeid med PRD. Partiet styrer ingen delstater, men den    viktige delstatshovedstaden Durango har vært    styrt av dem i ni år.

– Partido Verde Ecologista de México, PVEM eller Verde, De grønne, er et parti med    økologisme som politisk ideologi. Partiet har deltatt i presidentvalg siden    1994, og deltatt i koalisjoner med PAN (2000) og PRI (2006). Partiet er fjerde    størst i kongressen.

– Convergencia er et    utbryterparti fra PRD, ledet av Dante Delgado Rannauro. Tross dette    samarbeider partiet ofte med PRD, og ved valgene i 2006 dannet de en allianse    med PRD og PT.

– Partido    Alternativa Socialdemócrata, PAS, eller De alternative sosialdemokratene,    er et parti som først gang gikk til valg i 2006. Partiet erklærer seg som    sosialdemokratisk.

– Partido Nueva    Alianza, PANAL, Parti ny allianse, oppsto første gang i 2005, og stilte    til valg i 2006.

 

 

Besøk Latin Reiser sine hjemmesider for gruppereiser og skreddersydde reiser til hele Latin-Amerika!Besøk latinreiser.no her
+