En del av Latin Reiser
En magisk reise

Sentrale Omrader

Innhold

1 Bajío – De sentrale deler av Mexico

2 Guanajuato

2.1 Etymologi

2.2 Geografi

2.3 Historie

2.4 Økonomi

2.5 Interessant i Guanajuato

2.6 Andre severdigheter

3 Querétaro

3.1 Geografi

3.2 Økonomi

3.3 Historie

4 Michoacán

4.1 Geografi

4.2 Historie

4.3 Befolkning

4.4 Interessant i Michoacán

 

Bajío – De sentrale deler av Mexico

Vi tar for oss tre viktige stater i de sentrale delene av Mexico, Guanajuato, Queretaro og Michoacan, som alle har stor historisk betydning, og der det er mange flotte magiske landbyer fra kolonitiden, og mange viktige historiske museer og bygninger.

opp

Guanajuato

Guanajuato er en av Mexicos 31 delstater, og befinner seg i den sentrale delen av landet. Mot vest ligger Jalisco, mot nord Zacatecas og San Luis Potosí, mot øst Querétaro og mot sør Michoacán. Arealet på 30 608 km² er kun litt større enn Hedmarks. Folketallet lå i 2010 på 5 486 372, fordelt på 46 kommuner. Guanajuato by er hovedstad, mens León er den største byen med ca. 1,1 million innbyggere.

opp

Etymologi

Navnet Guanajuato kommer fra purépecha-språket. Sannsynligvis er det avledet av quanax (frosk) og huato (klippe), fordi noen klipper nær byen Guanajuato ligner på frosker.

opp

Geografi

Delstaten kan geografisk deles inn i tre: I nord ligger Los Llanos del norte, en tørr region med gressletter og fjell. Midt i ligger Sierra de Guanajuato-fjellene, med juv, slukter og avsatser, samt noen mindre sletter. Mot sør ligger de fruktbare slettene i El Bajío. Dette fruktbare landet får ca. 700 mm regn i året, nok til et intensivt og lønnsomt jordbruk.

opp

Historie

image001

Valencia-gruva i utkanten av Guanajuato by

image003

Kirka og Hidalgo-statuen i Dolores Hidalgo, hvor Mexicos uavhengighet ble erklært 16. september 1810

I århundrene før den spanske erobringen av Mexico var Guanajuato dominert av purépecha-folket. Funnet av sølv i Zacatecas, nord for Guanajuato, førte til at området ble finkjemmet for sølvforekomster, og etter hvert ble gruvedrift startet opp flere steder i delstaten, de viktigste i Guanajuato by, hvor 30?40 % av verdens sølv ble utvunnet i kolonitida. Dette ser vi i dag i form av vakre kolonibyer flere steder i delstaten.

De rike og selvbevisste sølvbaronene så seg imidlertid lei på det spanske vanstyret og favoriseringen av «peninsulares», folk født i Spania. 16. september 1810 erklærte Miguel Hidalgo Mexicos uavhengighet i byen Dolores Hidalgo, og de første byene som ble erobret, var San Miguel de Allende, Celaya og Guanajuato by, alle i delstaten. Senere tok spanjolene byene tilbake, og hevnet seg grusomt med arrestasjoner, tortur og henrettelser.

opp

Økonomi

Delstaten er blant de rikere delstatene i Mexico, og har en variert industri. Industrisentra er León, Salamanca, Celaya og Irapuato. Jordbruket er også viktig, og det dyrkes korn, grønnsaker og frukt. Jordbærene fra Irapuato er landskjente i Mexico.

opp

Interessant i Guanajuato

image004

Guanajuato by

Guanajuato by er en av Mexicos vakreste sølvbyer, med kirker og palasser i kolonistil. Byen ligger i en kløft, og har smale, svingete gater, mest kjent er Callejón del Beso (Kyssesmuget). Festival Internacional Cervantino, en internasjonal teaterfestival, finner sted hvert år i oktober.

opp

Andre severdigheter

  • Byen Dolores Hidalgo er like viktig for meksikanere som Eidsvollsbygningen for nordmenn, fordi uavhengigheten første gang ble erklært her.
  • San Miguel de Allende er en annen vakker sølvby, og her finnes et internasjonalt kunstmiljø.
  • Den største byen, León, har nok mindre arkitektur, men har den beste shoppingen, nemlig de elegante produktene fra byens skoindustri.
  • Cerro del Cubilete er et fjell med en Kristus-statue på toppen.

opp

Querétaro

Querétaro de Arteaga (uttales «Kerétarå») er en av Mexicos 31 delstater. Navnet er avledet av purépecha-ordet Queréndaro, som enten betyr «Ballspillstedet» eller «Stedet med store steiner». I vanlig tale blir både delstaten og hovedstaden i delstaten kalt Querétaro. Staten grenser i nordøst til San Luis Potosí, i øst til Hidalgo, i sør til México og Michoacán og i vest til Guanajuato.

Utstrekningen på 11 684 km² tilsvarer Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold til sammen. Innbyggertallet ligger på ca. 1,8 millioner mennesker (2010), derav ca. 850 000 i hovedstaden Santiago de Querétaro.

opp

Geografi

image005

Peña de Bernal

Querétaro de Arteaga er en liten delstat, men ligger i det fruktbare området El Bajío. Hovedstaden Santiago de Querétaro ligger på ca. 1800 meters høyde, mens den høyeste toppen, Cerro El Zamorano, når opp til 3360 moh. Peña de Bernal er verdens tredje høyeste monolitt.

opp

Økonomi

Økonomien er basert på industri, først og fremst automobilindustri og næringsmiddelindustri. Det meste av industrien befinner seg i Santiago de Querétaro, San Juan del Río, Pedro Escobedo og El Marqués. I tillegg er turisme, gruvedrift (opaler, kvikksølv, sink og bly) og jordbruk av betydning. I 2004 åpnet en ny flyplass i Querétaro, som man regner med vil ha stor betydning framover.

image006

San Francisco-kirken i sentrum av Querétaro by

Quéretaro har det tredje høyeste bruttonasjonalproduktet per innbygger etter Mexico by og Nuevo León. Innbyggerne i Querétaro mener at livskvaliteten i delstaten blant de beste i landet på grunn av god økonomi, lav arbeidsledighet og lav kriminalitet. Levekostnadene regnes likevel som relativt høye i delstaten.

opp

Historie

I San Juan del Río er det funnet prekolombianske ruiner, blant annet rester av en pyramide, som ikke er blitt utgravd ennå. I århundrene før den spanske erobringen var Querétaro befolket av otomí-folket, som fremdeles bor her og i Hidalgo. De ble fra 1400-tallet underlagt azteker-riket.

De første koloniseringsforsøkene skjedde fra ca. 1530, noen historikere nevner året 1532 som grunnleggelsen av det spanske Querétaro. Fransiskanermunker brukte Querétaro som base for hele sin misjonsvirksomhet nordover i Mexico og inn i sørvestre USA.

Quéretaro spilte også en viktig rolle i den meksikanske uavhengighetsbevegelsen. Det kreolske (=meksikanskfødte hvite) borgerskapet hadde sett seg lei på det spanske vanstyret og de privilegerte peninsulares, spanskfødtes, dominans. I hemmelighet samlet de seg i hjemmet til Doña Josefa Ortiz, kalt La Corregidora). Da konspirasjonen ble oppdaget, fikk hun husarrest, men klarte å advare sine medkonspiratører om faren. En av dem Miguel Hidalgo, utløste så uavhengighetsbevegelsen i Dolores Hidalgo (Delstaten Guanajuato). I 1848 ble Guadalupe Hidalgo-traktaten inngått mellom USA og Mexico, i hvem Mexico avsto California, Nevada, Utah, Arizona, New Mexico, Oregon og deler av Colorado til USA.

I 1867 ble keiser Maximilian arrestert og henrettet av de meksikanske frigjøringsstyrkene etter en 100 dager lang beleiring av byen. I 1917 ble den meksikanske grunnloven som fremdeles gjelder, skrevet i Querétaro. Det nasjonale revolusjonspartiet, nå det Institusjonelle Revolusjonspartiet (PRI), som hadde makten fram til 2000, ble grunnlagt i Querétaro i 1929.

opp

Michoacán

Michoacán, offisielt Michoacán de Ocampo, er en delstat i Mexico. Befolkningen ligger på drøye 4 millioner, og arealet utgjør 59 643 km². Delstatshovedstaden og den største byen er Morelia.

opp

Geografi

Staten befinner seg nordvest for Mexico by, og grenser til delstatene México og Guerrero i sør, til Guanajuato og Querétaro i nord og Colima og Jalisco i nordvest. Mot vest har Michoacán kyst mot Stillehavet. Store deler av innlandet befinner seg i høylandet, eksempelvis ligger delstatshovedstaden Morelia i ca. 1900 meters høyde. Store fruktbare områder veksler med tempererte skogområder, samt tørr tropeskog ved kysten. Deler av området er også tørt og steppelignende.

opp

Historie

image007

Pyramide i Tzintzuntzan

Tarasco-nasjonen, som hadde sitt sentrum i Tzintzuntzan, var en av de få nasjonene som klarte å motstå å bli erobret av aztekerne. Imidlertid, fra 1523 ble området erobret av spanjolene under ledelse av Niño de Guzman, en av de mest grusomme og blodtørstige av conquistadorene, som blant annet brente tarasco-kongen levende i sin jakt på gull. Ryktene om hans fremferd nådde til slutt det spanske hoffet, og han ble hjemkalt. I stedet sendte spanjolene i 1532 Don Vasco de Quiroga til området som guvernør. Han fremmet human behandling av befolkningen, misjonsvirksomhet, utdanning, jordbruksutvikling og håndverk. Han er i dag kanonisert som helgen. Det rike jordbruket gjorde Michoacán til en sentral provins i det spanske Mexico. På 1920-tallet var Michoacán et av arnestedene for Cristero-opprøret, et katolsk fundert opprør mot de revolusjonære myndighetene i Mexico by. President Lázaro Cárdenas, født i Michoacán, gjorde imidlertid mye for å utvikle delstaten i sin presidentperiode 1934?1940.

opp

Befolkning

image008

Øya Janitzio i Pátzcuarosjøen, med fiskere fra purépecha-folket

I Mexico mener man at folk i Michoacán er forholdsvis lyshudete. Et unntak danner delstatens største gruppe av urfolk, nemlig purépecha-folket (også kjent som tarasco-folket) i området rundt Pátzcuarosjøen. Deres språk er ikke i slekt med noe annet språk i verden, og snakkes av ca. 120 000 mennesker. Deres maskedans imiterer hvite mennesker, som purépechaene mente oppførte seg som gamle menn. På allehelgensdag er øya Janitzio i Pátzcuarosjøen stedet for en gripende feiring av de døde.

Kjøkkenet i Michoacán byr på spesialiteter som carnitas, svinekjøtt serverert som tacos.

opp

Interessant i Michoacán

Sentralt i staten ligger Pátzcuarosjøen, et kjent turistmål. Øst i delstaten ligger vinterområdene for monarksommerfuglen, som årvisst trekker fra vestre Canada. Gamlebyen i delstatshovedstaden Morelia står på UNESCOs verdensarvliste, og vakker koloniarkitektur finnes også i byen Pátzcuaro. I Tzintzuntzan finnes restene etter Yacatas-templene, purépecha-kulturens hovedstad før spanjolene ankom. Langs kysten er det flere badesteder.

Besøk Latin Reiser sine hjemmesider for gruppereiser og skreddersydde reiser til hele Latin-Amerika!Besøk latinreiser.no her
+