En del av Latin Reiser
En magisk reise

Rundt Mexico by

Innhold

 1 Puebla

1.1 Geografi

1.2 Historie

1.3 Befolkning

1.4 Interessant i Puebla

2 Taxco

2.1 Navnet

2.2 Historie

2.3 Verdt å se i Taxco

 

 

3 Cuernavaca

 

 

3.1 Navnet

 

 

3.2 Historie

 

 

3.3 Verdt å se i Cuernavaca

4 Hidalgo

4.1 Geografi

4.2 Historie

4.3 Befolkning og kultur

4.4 Verdt å se i Hidalgo

  

Puebla

puebla1

Puebla er en delstat i Mexico, beliggende i det sentrale høylandet øst for Mexico by. Statens utstrekning er på 34 290 km². Delstaten grenser til Veracruz i nord og øst, Hidalgo, México, Tlaxcala og Morelos i vest, samt Guerrero og Oaxaca i sør og sørøst. Befolkningen er på ca. 5,8 millioner innbyggere. Hovedstaden heter Puebla de Zaragoza, og omtrent halvparten av befolkningen bor i og rundt denne byen.

opp

Geografi

puebla2

Pico de Orizaba og Sierra Negra

Nabostaten Tlaxcala danner en kile inn i det geografiske sentrum av Puebla. Sør for kilen ligger en høyslette på ca. 2000 meters høyde, med jordbruksland og det meste av befolkningen. Den mer ubebygde nordlige delen er svært fjellrik, men noen områder er lavtliggende med tropisk skog. Høyest når Pico de Orizaba, med en høyde på 5746 meter. I sørvest ligger også vulkanen Popocatépetl.

opp

Historie

Historien om de store høykulturene i Mexico begynner i Puebla. I den høytliggende, tørre Tehuacán-dalen sør i Puebla begynte man allerede ca. 7000 f.Kr. å eksperimentere med dyrking av avokado, chili, bomullog squash. Ca. 5000 f.Kr. prøvde man så ut mais, og den eldstekeramikken stammer fra ca. 2000 f.Kr.

puebla3

Katedralen i Puebla by

I 1862 ble Mexico invandert av Napoleons franske hær, men den 5 mai 1862 beseiret den meksikanske hæren franskmennen i et slag ved Puebla. Meksikanerne er svært stolte av dette berømmelige slaget, og har bant annet kalt hovedgaten i Puebla for «Seierherrens gate». Hvert år feires 5. mai med store fiestas over hele Mexico til minne om den stolte dagen i landets historie.

Historien er nært knyttet til de øvrige kulturene i det sentrale høylandet, og Teotihuacán-kulturen, tolteker-kulturen og aztekernehadde dagens Puebla som en del av sitt maktområde. Byen Cholulavar et viktig sentrum for makt, kultur og religion i alle disse periodene.

Under den spanske erobringen ble mange av innbyggerne i Cholulamassakrert av Hernan Cortes tropper og deres allierte fra Tlaxcala. I 1531 ble så Puebla by grunnlagt for å overstråle det gamle maktsenteret. Puebla var i kolonitida den nest største byen i Ny-Spania, og et viktig maktsenter, senter for lærdom og kunstindustri. Poblanerne var også skeptiske til frigjøringen fra Spania.

opp

Befolkning

Los poblanos, altså innbyggerne i byen Puebla, hadde spanske sympatier lenge etter frigjøringen fra Spania, og i dag regnes de ofte som snobbete. I motsetning til dette står det sterke innslaget av urfolk i landdistriktene, spesielt i den fjellrike, nordlige delen av staten. Rundt en halv million mennesker snakker nahuatl, Mexicos største urfolksspråk, mer enn i noen annen stat i landet. Et annet urfolk ertotonac-folket som bor på grensen mot Veracruz.

opp

Interessant i Puebla

puebla4

Pyramiden i Cholula

Bysentret i Puebla, med sin katedral, kirker, klostre, palasser og hus i kolonistil, står på UNESCOs liste over verdensarven. I Cholula finnes det som tidligere var verdens største pyramide, i tillegg til en rekke kirker fra den første spanske tida. Rundt omkring i staten er det tallrike mindre arkeologiske utgravningssteder fra førkolumbisk tid, samt klostre og kirker fra den første spanske tida.

opp

Taxco

q (1)

Byen sett fra Kristusmonumentet

Taxco de Alarcón, mest kjent som Taxco (oftest uttalt «Tasskå»), er en by og en kommune i delstaten Guerrero i Mexico. Kommunen har 104 053 innbyggere (2010), mens det i selve byen bor 52 217 mennesker (2010).[1] Den ligger 1755 meter over havet.

opp

Navnet

Navnet Taxco kommer fra nahuatl Tlachco og betyr «stedet det spilles ball». Byens offisielle navn er Taxco de Alarcón, etter dramaturgen José Ruiz de Alarcón, som ble født der.

opp

Historie

Byen ble grunnlagt på ordre fra conquistadoren Hernán Cortés i 1529 på grunn av forekomster av sølv og tinn. Enorme mengder ble utvunnet på 1500-tallet, før forekomstene ble uttømt. I 1743 fant imidlertid sølvbaronen, franskmannen Don José de la Borda, nye forekomster, noe som førte til en eventyrlig oppblomstring av Taxco, som kan sees i byens barokkarkitektur i dag. Imidlertid tok også sølvet denne gangen slutt. I 1932 startet amerikaneren William Spratling den første sølvsmia i Taxco, og i dag finnes det mer enn 300 av dem.

opp

Verdt å se i Taxco

q (2)

Kirken Santa Prisca i sentrum av Taxco.

Selve byen Taxco er en perle, med hvite hus og smale, svingete gater langs en bratt fjellside. Det hele er meget velbevart, og alle moderne installasjoner må tilpasses det gamle. Midt i sentrum ligger den flotte barokkirken Santa Prisca, bygd av sølvbaronen José de la Borda. Dette er et av de flotteste eksemplene på churriguresco-stilen, den siste fasen av meksikansk barokk. Det finnes også en rekke andre kirker i barokkstil i Taxco. Sølvmuseet er også verdt et besøk, det samme er et utvalg av de mange sølvverkstedene.

I 2002 fikk Taxco status som «Pueblo Mágico».

opp

Cuernavaca

q (3)

Palacio de Hernán Cortés i Cuernavaca

Cuernavaca er hovedstad og største by i delstaten Morelos i Mexico, og befinner seg ca. 85 kilometer sør for og ca. 700 meter lavere enn hovedstaden Mexico by. Det milde klimaet, konstant rundt 27 grader, gjør at byen kalles for «den evige vårs by». Befolkningen ligger på ca. 980 000. På grunn av sitt gode klima, er byen hyppig besøkt av middelklassen i Mexico by, som gjerne drar hit på helgetur. Det er også en rekke språkskoler, de fleste med et nordamerikansk klientell.

opp

Navnet

Cuernavaca kommer fra nahuátl, det dominerende urfolkspråket i sentrale Mexico, Cuauhnahuac, som betyr «glenne i skogen». Spanjolene fant imidlertid navnet tungebrekkende, og forvansket det til Cuernavaca, som betyr «kuhorn».

opp

Historie

Rundt 1220 utviklet urfolk, kalt Tlahuica («jordbrukere») av sine naboer, et rikt jordbruk i de fruktbare dalene rundt Cuernavaca. I 1379 ble de erobret av aztekerne, som tvang dem til å betale en årlig tributt bestående av 8000 antrekk klær, 16 000 ark barkpapir og 20 000 tønner mais. I Codice Mendocino, aztekernes oversikt over tributter, ble Cuernavaca representert med et symbol bestående av et tre med tre stammer. Dette er nå Cuernavacas byvåpen. Moctezuma I, aztekernes store konge, var resultatet av en union mellom aztekerkongen og den lokale høvdingens datter. Byen var også kjent for sine religiøse seremonier på pyramiden midt i byen, og gode astronomikunnskaper.

I 1521 gjorde Tlahuica-folket sterk motstand mot de framrykkende spanjolene, men ble til sist erobret i april, og Hernán Cortés satte fyr på byen. Byen ble så gjenoppbygd som en spansk by, og steinene i pyramiden ble brukt til å bygge det befestede katedral-komplekset. I 1529 fikk Cortes sin belønning for erobringen i Mexico, nemlig enorme landområder og 23 000 livegne indianere. Han valgte da Cuernavaca som sin residens. Hans etterkommere dominerte byens liv i 300 år. På grunn av sitt behagelige klima ble Cuernavaca både i kolonitiden og senere et favorittsted for forfattere og rikfolk som oppholdssted.

opp

Verdt å se i Cuernavaca

Cuernavacas sentrum i kolonistil har bevart mange gamle partier, og det kuperte terrenget gjør at gatene er bratte og svingete. Midt i ligger katedral-komplekset, bestående av katedralen fra 1520-tallet, en av de eldste kirkene i Mexico, samt en del andre kapeller og bygninger. Like ved, med fasade ut mot den monumentale plassen Plaza de Armas, ses Palacio de Cortés, erobrerens palass fra 1520-30-tallet, i en middelaldersk stil. Jardín Borda er en hage anlagt av sølvbaronen Juan Borda på 1700-tallet. Teopanzolco-pyramiden er omtrent 800 år gammel, og befinner seg også i bysentret. En rekke fine bygårder, museer og gallerier befinner seg også i bysentret.

opp

Hidalgo

Hidalgo er en delstat i Mexico, beliggende i høylandet nord for Mexico by. Utstrekningen er på 20 846 km², noe som er litt mindre enn Nord-Trøndelag, og innbyggertallet ligger på ca. 2,7 millioner. Hovedstaden heter Pachuca. Hidalgo grenser mot delstaten México i sør, Querétaro i vest, San Luis Potosí i nord, Veracruz i øst og Tlaxcala og Puebla i sørøst.

opp

Geografi

Hidalgo består av høye fjell i Sierra Madre Oriental-kjeden som løper parallelt med Gulfkysten. Høyest når Cerro de la Peñuela med 3350 moh, mens hovedstaden Pachuca ligger i 2400 meters høyde. Øst for fjellene ligger La Huasteca-regionen, som faller ned mot lavlandet i nabodelstaten Veracruz og er fuktig og tropisk. Vest for fjellene ligger de store dalførene, som har et tørrere klima. Vegetasjonen varierer, i østhellingen ned mot Gulfkysten er det tropisk skog, høyt til fjells dominerer furuskogene, mens noen av dalene i vest er preget av tørre stepper.

opp

Historie

q (4)

Steinstatuene på det arkeologiske stedet Tula

Hidalgo inngår geografisk, historisk og kulturelt i hovedstadsregionen Mexicodalen. De ulike kulturene som gjennom historien har blomstret i området, har også omfattet Hidalgo. Både olmekerkulturen og Teotihuacán-kulturen hadde sterk innflytelser i området. På 1000?1100-tallet var byen Tula sør i Hidalgo hovedstad i tolteker-sivilisasjonen, en krigersk kultur som dominerte sentrale deler av Mexico, og som også i perioder kontrollerte Yucatán-halvøya. De siste århundrene før den spanske erobringen var Hidalgo dominert av aztekerne. Like etter erobringen bygde fransiskanerne og augustinerne befestede klostre for å omvende lokalbefolkningen til kristendommen. Ca. 1550 ble det også gjort funn av sølv og andre metaller, og flere gruvebyer ble etablert i området. Etter frigjøringen fra Spania inngikk Hidalgo i delstaten Mexico, men i 1869 ble Hidalgo skilt ut som egen stat. På 1800-tallet fant det sted en betydelig oppgradering av gruveindustrien, og arbeidere fra Cornwall ble invitert inn.

opp

Befolkning og kultur

Befolkningen er sammensatt av urfolk, først og fremst otomí-nasjonen, men også nahua-folket, totonakerne og andre. Mestisene er likevel i stort flertall. Gruvearbeidere fra Cornwall innførte fotball til regionen og Mexico, og deres Cornish pies ble i Hidalgo til pastes, en lokal spesialitet som nå like gjerne fylles med chilisauser som blekfett engelsk fyll.

opp

Verdt å se i Hidalgo

Hidalgo har mange minner fra sin lange historie, og i Tula kan man se ruinene av tolkernes hovedstad. Mest kjent er «atlantes», store steinstøtter med menneskelig form. Mange av klostrene fra den første spanske tiden fra 1500-tallet er svært severdige, det samme gjelder gamle gruvebyer som Pachuca og Mineral del Monte. Endelig har delstaten ikke mindre enn tre nasjonalparker.

 

Besøk Latin Reiser sine hjemmesider for gruppereiser og skreddersydde reiser til hele Latin-Amerika!Besøk latinreiser.no her
+