Religion

 

Jomfruen av Guadalupe, Mexicos  skytshelgen

 Mexico er strengt sekulært, og religion regnes som en privatsak. Dette er en  tradisjon som går tilbake til La Reforma på 1860-tallet, da kirkens makthegemoni ble  brutt. Først president Salinas (1988-94) innførte igjen diplomatiske  forbindelser med Pavestolen, etter at de hadde vært avbrutt siden den  meksikanske revolusjonen. Særlig på 1920-tallet var konfliktnivået høyt, med  både en katolsk såkalt cristero-gerilja og  hardhendte antiklerikale tiltak fra regjeringen. I store deler av  det 20. århundret har staten pålagt kirken strenge restriksjoner, den kan for  eksempel ikke eie land. Offisielle kalendere kaller ikke 25. desember for «jul»,  men «tradisjonell fest».

 Tross dette problematiske forholdet er 88% av befolkningen katolsk, og livet  for de fleste meksikanere er preget av et nært forhold til kirken. Nesten  halvparten av befolkningen går til messe minst én gang i uka. Jomfruen av  Guadalupe er Mexicos skytshelgen, og hennes dag den 12. desember er en  uoffisiell nasjonaldag.

 Katolske ritualer er ofte sterkt påvirket av urfolkenes kultur i mange  områder, og i noen tradisjonelle urfolkssamfunn er den katolske troen bare et  ytre ferniss. De fleste av den libanesiske minoriteten er maronitter, som  er en av kirkene i Midtøsten som anerkjenner paven. Maronittene har egne kirker  i de største byene.

 Seks prosent av befolkningen er ulike protestanter, mormonere og Jehovas vitner, og  spesielt stor er andelen blant urfolk i Sør-Mexico. Noen få urfolkssamfunn har  også beholdt sin opprinnelige religion. I Mexico by bor det en liten jødisk  minoritet. Islam er  også representert i Mexico, først og fremst ved innvandrere fra Midtøsten, men  det finnes også et lite samfunn av urfolk som har gått over til islam i  delstaten Chiapas.