En del av Latin Reiser
En magisk reise

Nord-Mexico

Vi tar for oss de 4 mest interessante delstatene for turister i nord i Mexico, Chihuahua, Sinaloa, Baja California Sur og Nuevo Leon.

Innhold

1 Chihuahua

1.1 Geografi

1.2 Historie

1.3 Befolkning

1.4 Økonomi

1.5 Interessant i Chihuahua

 

 

1.5.1 Creel

 

 

1.5.2 Barranca del Cobre

 

 

1.5.3 Sierra Tarahumara

2 Sinaloa

2.1 Økonomi

2.2 Kultur

2.3 Interessant i Sinaloa

3 Baja California Sur

3.1 Navnet

3.2 Geografi og natur

3.3 Historie

3.4 Økonomi

3.5 Verdt å se i Baja California Sur

4 Nuevo León og Monterrey

4.1 Historie

4.2 Geografi

4.3 Befolkning

4.4 Kultur

 

Chihuahua

Chihuahua er en delstat nord i Mexico. Det er landets største delstat, og har en utstrekning på 247 455 km², eller like stort som Norge sør for Vestfjorden. Befolkningen er på ca. 3,4 millioner innbyggere (2010). Chihuahua by er hovedstaden, med ca. 800 000 innbyggere, mens Ciudad Juárez er den største byen med ca. 1,2 millioner innbyggere. Delicias, Parral, Cuauhtémoc, Nuevo Casas Grandes og Camargo er andre viktige byer i Chihuahua. Chihuahua grenser mot Coahuila i øst, Durango i sør og Sonora i vest.

opp

Geografi

Den aller største delen av Chihuahua er ørken og stepper, men det finnes også fjellkjeder som går i nord/sør-retning, med furuskoger. Fjellet Cerro San Jose går opp til 2700 meter over havet. Grensa mot USA dannes av elva Río Bravo del Norte, i USA og Norge kjent som Rio Grande. I elvedalen er det viktig jordbruk, noe som tærer på vannressursene i området.

opp

Historie

image001

Ruinene i Paquimé

Før spanjolenes ankomst var det meste av området befolket av jeger- og sankerkulturer. Ruinene i Paquimé, nordvest i delstaten, vitner likevel om en høykultur basert på jordbruk. Paquimé hadde kanskje 10 000 innbyggere, og eksisterte fra rundt 900 til 1340. Kulturen minner både om pueblo-kulturen i sørvestre USA og toltekernes kultur i det sentrale Mexico. I 1340 ble Paquimé plyndret, muligens av apasje-folket, og forlatt.

Spanjolene etablerte seg i Ciudad Juárez i 1659 og Chihuahua by i 1708. Begge bosetningene var imidlertid svært utsatt for angrep fra apasjer og comancher, og veksten var derfor kun langsom. På slutten av 1800-tallet ble imidlertid kvegdriften svært viktig for området. Under revolusjonen 1910?20 brukte Pancho Villa Ciudad Juárez som utgangspunkt for sine angrep på regjeringsstyrkene i sør.

opp

Befolkning

image003

Sentrum av Chihuahua by

Befolkningen i staten er svært sammensatt på grunn av innvandring fra andre delstater lenger sør. Eksempelvis er 74,5 % av befolkningen i Ciudad Juárez første- eller andregenerasjons innvandrere.

Noen isolerte grupper av urfolk holder fremdeles til i delstaten, og mest kjent er tarahumara-folket, som selv kaller seg raramuri ? «de som løper». Grupper av europeere holder også til i området; mest kjent er de tysktalende mennonittene.

opp

Økonomi

Chihuahua er blant de mer velstående delstatene i Mexico, og først og fremst er det en stor industri i Ciudad Juárez. Såkalte maquiladoras produserer ferdigvarer for markedene i USA og Canada, noe som skaffer arbeid til mange. Jordbruk, først og fremst kvegdrift, er også viktig. Turisme, først og fremst i form av dagturisme til Ciudad Juárez fra El Paso, er også viktig. Turistene er der både for å ha det moro, kjøpe billige medisiner og få sett over tennene hos rimeligere meksikanske tannleger.

opp

Interessant i Chihuahua

image004

Creel

image005

Creel er en landsby i Bocoyna kommune Sierra Tarahumara, som er en del av fjellkjeden Vestlige Sierra Madre, rundt 175 kilometer sørvest for delstatshovedstaden. Creel hadde 5 026 innbyggere i 2010. Landsbyen ble grunnlagt 26. mai 1907.

Creel er et populært turistmål, både på grunn av at den ligger langs Chihuahua?Stillehavs-jernbanelinja, og nærheten dens til naturperler som Barrancas del Cobre og Cascada de Basaseachi. I 2007 fikk landsbyen status som «Pueblo Mágico». Man får virkelig en følelse av å være tilbake til «Ville Vesten» når man er i Creel.

opp

Barranca del Cobre

image007

Barranca del Cobre er en gruppe på seks juv i Tarahumarafjella sørvest i den meksikanske delstaten Chihuahua. De er danna av seks elver i den vestlige delen av fjellkjeden, som er en del av Vestlige Sierra Madre. Alle seks renner sammen til Río Fuerte, som renner ut i Californiabukta. Juvsystemet er større og dypere enn Grand Canyon, som ligger litt lenger nord. Togruta Ferrocarril Chihuahua al Pacífico, som er populær blant turister, går gjennom Barranca del Cobre.

opp

Sierra Tarahumara

image008

Cerro Mohinora i Sierra Tarahumara

image009

Tarahumarakvinner ved Ararecosjøen i Sierra Tarahumara

Sierra Tarahumara er en fjellkjede som utgjør en del av Vestlige Sierra Madre. Den er oppkalt etter folkegruppa tarahumara, som holder til der. I fjellkjeden finner man det store juvsystemet Barranca del Cobre. Togruta Ferrocarril Chihuahua al Pacífico går også gjennom Sierra Tarahumara.

Navnet Barranca del Cobre betyr «kobberjuvet» på spansk. Dette kommer av at veggene har en kobberaktig grønnfarge.

opp

Sinaloa

Sinaloa er en av Mexicos 31 delstater, og befinner seg nordvest i landet. Sinaloa grenser i nord til Sonora, mot øst langs Sierra Madre occidental-fjellene til Chihuahua og Durango og mot sør til Nayarit. Arealet er på 57 377 km², og befolkningen er på 2,8 millioner (2010). Hovedstaden er Culiacán, med ca. 700 000 innbyggere. Andre viktige byer er badebyen Mazatlán og Los Mochis.

opp

Økonomi

Primærnæringene står sterkt i Sinaloa, og det er en av Mexicos viktigste fiskeridelstater. Delstaten har rike vannressurser, og er dermed et viktig jordbruksområde, kjent som «El granero de México», Mexicos kornkammer.

opp

Kultur

Musikken fra Sinaloa er kjent i hele den spansktalende verden som «Banda» (eller Tambora). Elegant kledde banda-orkestre med rikelig av trompeter, gitarer og trommer rykker i dansefoten til de fleste. Ballspillet hulama, som har prekolumbiske røtter, praktiseres ennå i delstaten.

opp

Interessant i Sinaloa

En av verdens flotteste togreiser, i dalen Barranca del Cobre, går fra Los Mochis, Sinaloa, til Chihuahua med Ferrocarril Chihuahua al Pacífico. Tre ganger dypere enn Grand Canyon er dette et av verdens underverk.

image010

El Fuerte

Byen El Fuerte, som ligger langs denne jernbanen, ble grunnlagt i 1564, og var tidligere hovedstad i delstaten. Nå er dette en perle i kolonistil. Byen hadde 12 566 innbyggere i 2010, mens hele kommunen hadde 97 536 innbyggere. Den er den sjette mest befolka byen i Sinaloa. El Fuerte er et viktig sentrum for mayo-indianerne, som har bevart mye av kulturen og tradisjonene sine. El Fuerte fikk status som «Pueblo Mágico» i 2009.

image011

Mazatlan

Mazatlán er en kjent badeby med flotte strender ved Stillehavet.

opp

Baja California Sur

Baja California Sur utgjør den sørlige halvdelen av halvøya Baja California i Mexico. Grensen går ved 28 grader nord. Delstaten har en kort landegrense med delstaten Baja California, som utgjør den nordlige delen av halvøya. Arealet utgjør 73 922 km², som er litt mindre enn Oppland og Hedmark til sammen. Befolkningstallet lå i 2010 på 637 026, den minste befolkningen i noen meksikansk delstat. Befolkningstettheten på ca. 6 per km² er også den laveste i landet. Hovedstaden heter La Paz.

opp

Navnet

Navnet California er av mytisk opphav. I følge sagnet skulle en gruppe amasoner ha en dronning ved navn Calafia. I den spanske kolonitiden skilte man mellom Alta California, og Baja California, hhv. Øvre og Nedre California. Ved freden i Guadalupe-Hidalgo i 1846 måtte Mexico avstå Øvre California til USA, som vi dag kjenner som den amerikanske delstaten California.

opp

Geografi og natur

Baja California Sur består for det meste av ørken og fjell. I nord ligger Desierto Central (sentralørkenen), og her finnes El Vizcaíno, et naturreservat som står på UNESCOs liste over verdensarven. Ved Loreto finnes det en del jordbruksområder, og ellers drives det jordbruk i oaser rundt på halvøya. Lengst i sør ligger Cabo San Lucas, som er sørspissen av halvøya.

opp

Historie

Delstaten ble muligens befolket allerede for 14 000 år siden, muligvis av stammer som vandret sørover langs Stillehavskysten. I tiden før den spanske erobringen bodde det stammer av jegere og sankere på halvøya. Pericué-folket bodde lengst i sør, mens Guaycura-folket bodde på midten.

I 1534 besøkte Mexicos erobrer, Hernán Cortés, halvøya. Noen permanent europeisk bosetting ble det ikke før jesuittene etablerte misjonsstasjoner på 1600- og 1700-tallet. Imidlertid tålte urfolket kontakten med europeerne dårlig, og døde etter hvert ut som egen gruppe. I stedet fikk halvøya en sparsom befolkning av kvegdrivere og fiskere i løpet av 1800-tallet.

opp

Økonomi

Kvegdrift, oasejordbruk og fiske var tidligere de viktigste næringsveiene. Imidlertid er Baja California Sur i dag svært avhengig av turismen. De flotteste strendene ligger ved sørspissen, og her er det utviklet resort-aktige steder hvor nordamerikanske gjester slipper å forholde seg for mye til meksikansk kultur.

opp

Verdt å se i Baja California Sur

image012

Arco de Cabo San Lucas

Hvalsafari ved Laguna Ojo de Liebre lengst nord i delstaten er svært kjent, og her kommer gråhvalene ned fra Alaska for å føde sine unger. Det finnes også flere reservater for skilpadder og kolonier av sjøløver. Båtturer til El Arco, den naturskapte steinbuen i Cabo San Lucas er også populære. Strendene langs hele halvøya er superbe, og bare noen få steder er det utviklet store turistmaskiner. Man kan med andre ord velge mellom en avslappet ferie i amerikansk stil og en mer dyptloddende tilnærming. Kulturarven kan studeres i form av urfolkets hulemalerier og flere misjonsstasjoner, blant annet i Loreto, Mulegé og San Ignacio.

Los Cabos er et av de virkelig store turistsentra i delstaten, og det er mulig å komme dit med båt fra Sinaloa, og kan være en fin fortsettelse fra Kobbertoget fra Chihuahua.

opp

Nuevo León og Monterrey

Nuevo León, offisielt Estado Libre y Soberano de Nuevo León (Den frie og uavhengige staten Nuevo León), er en delstat nordøst i Mexico og grenser til delstaten Tamaulipas i øst, til Coahuila i vest, og i sør til Zacatecas og San Luis Potosí. Staten har også en 15 kilometer lang grense mot Texas i USA. Delstaten har et areal på 64 210 km² og et innbyggertall på over 4,6 millioner.

Hovedstaden heter Monterrey og den viktigste industribyen i landet. Monterrey er en by nordøst i Mexico. Den er hovedstaden i delstaten Nuevo León. Med sine i overkant av 2 millioner innbyggere i kommunen og over 5 millioner innbyggere i storbyområdet er Monterrey Mexicos tredje mest folkerike by.

Byen er kjent for sin industri med produksjon av blant annet stål, sement, glass og øl. Industrigigantene Cemex og Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma holder til i Monterrey.

opp

Historie

I 1582 ga kong Filip II av Spania Luis Carvajal y de la Cueva oppdraget å kolonisere en nytt område for kolonien Ny-Spania, som fikk navnet Nuevo Reino de León, etter León, ett av de gamle rikene som utgjør Spania. Caravajal kom til området med hundre familier, hvorav de fleste var omvendte jøder fra Portugal. I 1590 ble de dømt til eksil, og i 1596 ble flertallet av kolonistene henrettet på stortorget i Mexico by.

Indianere fra Tlaxcala ble også brakt inn for å befolke området. Til tross for stadige angrep fra urbefolkningen i området blomstret kvegdrift og sauehold i området. Monterrey var også utgangspunkt for spansk ekspansjon inn i Texas, som ble styrt fra Nuevo León.

image013

Delstatsregjeringssetet i Monterrey

Etter uavhengigheten kom Nuevo León i en spesiell situasjon i forhold til Mexico by. Misnøye oppsto med sentralstyret fra Mexico by, og Monterrey var også utsatt for angrep fra USA. Dermed forsøkte regionen å løsrive seg både i 1840 og i 1855, men begge forsøkene ble kvalt av sentralregjeringen.

Mot slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet begynte den lokale industrien å nyttiggjøre seg en relativ politisk stabilitet og nærheten til markeder i USA, og en sterk økonomisk utvikling fant sted. Den meksikanske revolusjonen hadde liten innvirkning på dette.

opp

Geografi

Staten kan grovt deles opp i tre klimasoner: En tørr og varm del i nord, en temperert, høytliggende del i midten og halvørken i sør. Skoger av eik og furu vokser i fjellene, mens lavlandet i nord til dels benyttes for jordbruk.

opp

Befolkning

Ifølge folketellingen i 2010 bodde det 4 653 458 innbyggere i Nuevo León. Over tre millioner bor i Monterrey. Mindre enn en halv prosent av befolkningen tilhører landets urfolk, mens ca. 77,8 % er katolikker og 10,68 % tilhører andre religioner, først og fremst ulike protestantiske grupperinger.

opp

Kultur

Kulturen i Nuevo León er påvirket av jødiske, tyske og slaviske befolkningselementer, i tillegg til spansk og meksikansk kultur. Den rike og selvbevisste byen Monterrey inviterer årlig til en rekke festivlaer, slik som den nasjonale teatermønstringen osv.

Kjøkkenet i Nuevo León er typisk enkelt nord-meksikansk, og den mest kjente spesialiteten er cabrito, helstekt geit. Folkemusikken har både tysk/tsjekkisk innflytelse og påvirkning fra country, og kalles norteña.

Besøk Latin Reiser sine hjemmesider for gruppereiser og skreddersydde reiser til hele Latin-Amerika!Besøk latinreiser.no her
+