En del av Latin Reiser
En magisk reise

Ciudad de México

   

Mexico by (spansk: Ciudad de México  eller México, D.F.) er hovedstaden og den største byen i Mexico. Den er landets viktigste  politiske, økonomiske og kulturelle sentrum. Den befinner seg i Mexicodalen sentralt i  landet, i en høyde av 2 240 meter over havet. Politisk avgrenses byens  sentrale deler av Det føderale  distriktet, men storbyområdet strekker seg også utover store deler av den  omkringliggende delstaten México. Mexico by  er en av verdens største byer, med en befolkning på over 20 millioner i  storbyområdet, også omtalt som Zona Metropolitana del Valle de  México (ZMVM).

 Byen ble grunnlagt under navnet Tenochtitlan av aztekerne i 1325, på det som da var en øy i Texcocosjøen. Den var  hovedstaden deres fram til 1521, da den ble angrepet og lagt i  ruiner av de spanske conquistadorene  under ledelse av Hernán Cortés.  Spanjolene bygde den opp igjen og gjorde den til hovedstad i visekongedømmet Ny-Spania. Under kolonitida  var den en av de viktigste byene i Amerika. Da Mexico ble selvstendig i 1821, fortsatte byen å  være hovedstad i det nye landet, og ble etter hvert forskjønnet og bygd ut. På  1900-tallet opplevde byen en  meget sterk befolkningsvekst. Mexico by arrangerte de olympiske sommerleker  i 1968. I 1985 ble byen rammet av  et kraftig  jordskjelv som drepte flere tusen mennesker. Den er i dag et av Nord-Amerikas viktigste  økonomiske sentre, og rangeres som en av verdens ti rikeste byer.

Innhold

1 Navn og navnebruk

2 Geografi

3 Klima

4 Demografi

5 Historie

5.1 Tenochtitlán

5.2 Den spanske erobringen

5.3 Tenochtitlans fall

5.4 Hovedstad i Ny-Spania

5.5 Frigjøringskrig

5.6 Selvstendighet

6 Severdigheter

6.1 Centro histórico

6.2 Reforma

6.3 Chapultepec

6.4 Coyoacán og UNAM

6.5 Tlatelolco

6.6 Guadalupe

6.7 Xochimilco

6.8 Teotihuacán

7 Idrett

8 Estado Azteca

9 Økonomi

10 Transport

11 Politikk

12 Storbyproblemer

  Navn og navnebruk Bare ett av de mange palasser i palassenes  by: Bellas  Artes  Navnet Mexico stammer fra det navnet aztekerne brukte om seg selv, «Mexica»,  uttalt mesjíka. Etter den spanske erobringen ble Mexico (uttalt  mékjikå) til navnet på hovedstaden, og mye senere ble det navnet på hele  landet.  Vanligvis kaller meksikanerne byen for «México». Når det er fare for  forvekslinger brukes «Distrito Federal», forkortet DF (uttalt De Effe),  eller det mer offisielt klingende «Ciudad de México», «Mexico by». Veiskilt i  Mexico viser til «México DF» eller bare «México». Når man ønsker å presisere at  man snakker om landet Mexico, bruker man «La República Mexicana».  Norskspråkelige bruker ofte feilaktig den engelske tilpasningen «Mexico  City».  Mexico by har fått tilnavnet «Ciudad de los palacios», «Palassenes by».  Uformelt kalles byen også «Anáhuac». Innbyggerne kalles capitalinos  (hovedstadsboere), eller mer uformelt chilangos eller defeños.

opp

Geografi Mexico by med vulkanen Popocatépetl i  bakgrunnen  Mexico by er plassert i det sentrale Mexico, på et platå som ligger 2200  meter over havet. Byen omgis av flere vulkaner som rager opp til 5500  meter over havet, høyest er Popocatépetl i sør.  Vulkanene sperrer luftforurensingen i storbyen inne, og forverrer luftkvaliteten  i byen.  Opprinnelig lå byen på øyer ute i Texcocosjøen, men  sjøen er nå for det meste tappet ut. Bare i sørøst, i Xochimilco, finner man rester  av sjøen. Uttappingen av sjøen og senkningen av grunnvannsspeilet har ført til  at gamle hus synker ned i grunnen, og store summer brukes for å ta vare på  husene.  Merkelig nok er det også plass til grøntområder innenfor bygrensen, og hele  den sørlige delen av D.F. utgjøres av skogområder. Det er en rekke  nasjonalparker i Det føderale distriktet, også midt i urbaniserte områder.  Byen ligger i et jordskjelvområde, og mest utsatt for ødeleggelser er området  som ligger på den gamle sjøbunnen, deriblant byens sentrum. Noe tryggere er de  bydelene som ligger i den sørlige delen, siden de ligger på fast grunn.

opp

Klima  På grunn av høyden over havet nyter Mexico by et behagelig temperert klima.  Bare mellom april og juni blir det svært varmt midt på dagen, tidvis over 30  grader celsius. Resten av året ligger dagtemperaturen rundt 20 grader, litt  under vinterstid, litt over sommerstid. Om sommeren ligger nattetemperaturen på  10?12 grader, om vinteren kan den gå ned mot null. Fra oktober til mai er det  tørketid, og fra juni til september er det regntid. Det regner ikke hele tida,  men det kommer kraftige kortvarige byger.  Årsmiddeltemperaturen ligger på 16,5 grader celsius. Årsmiddelnedbøren er 894  millimeter. Mai er den varmeste måneden med 18,6 grader, mens det i desember og  januar er kaldest med 13,8 grader. Mest regn faller det i august med et snitt på  194 millimeter, mens det i januar kun faller 10 millimeter. Regntida på sommeren  er likevel ikke svært ubehagelig, da regnet faller i kraftige, kortvarige  skurer.

opp

Demografi  Selve sentrum av byen tilhører administrativt Mexicos  føderale distrikt (D.F.), men byens forsteder omfatter en rekke kommuner i  den omkringliggende delstaten México og én  kommune i delstaten Hidalgo. Det bor 8,9 millioner  mennesker i Distrito Federal, men om man tar med mange forsteder og småbyer som  nærmest er «spist opp», er innbyggertallet i det som kan regnes for en av  verdens største byer, på over 20 millioner.

opp

Historie  Mexico by ligger i Anáhuac-dalen, også kalt Mexicodalen, hvor kulturer  har blomstret i flere tusen år. Den viktigste forgjengeren var Teotihuacán, som  blomstret i flere århundrer fra Krist fødsel av, og som befinner seg i  kjempebyens nordøstre utkant. En annen forgjenger er Tula, som blomstret tidlig i den  europeiske middelalderen.  

opp

Tenochtitlán Aztekerne la en gang i  middelalderen ut på en århundrelang vandring fra sagnøya Aztlán. Da de så en ørn  spise en slange på en øy i Texcocosjøen, så de  det som et tegn på at de hadde nådd fram til målet. Dermed grunnla de sin  hovedstad Tenochtitlan her, noe som  tidfestes til år 1325. Som aggressive krigere tok de  snart kontrollen over naboene rundt sjøen, og fra 1400-tallet av kontrollerte de  store deler av kulturområdet Mesoamerika.  Den byen som møtte de spanske erobrerne i 1519, kunne måle seg med de største  europeiske byene, og var dominert av en rekke pyramider, hvorav den største var  viet til guden Huizilopochtli. Her kunne de drive et rikt jordbruk på  kunstige øyer av siv, hvor de dyrket grønnsaker. Moloanlegg knyttet byen til  forsteder på fastlandet rundt, og diker beskyttet byen mot oversvømmelser.  Naboøya Tlatelolco fungerte som det  store markedet i byen. Innbyggertallet i Tenochtitlan er blitt anslått til  200?300 000.

opp

Den spanske  erobringen Meldingene fra Golfkysten til Tenochtitlan om spanjolenes ankomst i 1519 må  ha fortonet seg som om marsboere skulle ha landet hos oss. Etter noen innledende  militære tap mot spanjolene besluttet aztekerkongen Moctezuma å invitere dem  til hovedstaden. Spanjolene under Hernán Cortés,  samt mange tusen allierte krigere fra Tlaxcala og Golfkysten,  tilbragte vinteren 1519?20 som Moctezumas gjester. Forholdet mellom dem og  aztekerne ble imidlertid stadig mer anstrengt, både på grunn av spanjolenes  tørst etter rikdommer, og fordi spanjolene reagerte på menneskeofringene som  pågikk. Det endte med at Moctezuma først ble tatt som gissel, og deretter ble  drept enten av spanjolene eller av misfornøyde aztekere. Etter Moctezumas død  flyktet så spanjolene fra byen den 30. juni 1520, og to tredjedeler av dem ble  drept i kamp eller ble ofret til gudene i det som kalles La noche triste,  den triste natta. Cortés kom imidlertid unna til sine allierte i Tlaxcala.  Samtidig ble Tenochtitlan herjet av kopper, en ukjent sykdom  i Amerika, som drepte en stor andel av befolkningen.

opp

Tenochtitlans fall  I april 1521 ble  byen angrepet av Cortés og hans få hundre spanjoler, samt ca. 100 000  stammekrigere fra Tlaxcala, Gulfkysten og andre  fiender av aztekerne. Båter båret over fjellene i deler ble satt sammen og  sjøsatt i Texcocosjøen. Aztekerne satte seg til motverge, og øybyen ble beleiret  og langsomt nedkjempet. Først 13. august 1521 opphørte kampene, og kanskje  40 000 mennesker ble massakrert i bydelen Tlatelolco, forsvarernes  siste skanse.

opp

Hovedstad i  Ny-Spania  Byen lå fullstendig i ruiner, og ble gjenoppbygd fra grunnen av spanjolene.  Steinen fra den store pyramiden ble brukt til å bygge den første katedralen, som  sto på samme sted. Byen ble døpt México, og var spanjolenes utgangspunkt for  videre erobringstog mot sør, vest og nord. Byen var hovedstad for  Visekongedømmet Ny-Spania, og sammen med Lima i Peru den  viktigste av alle spanske kolonibyer i Amerika. Hele Mexico, sørvestre USA, Mellom-Amerika, øyene i  Karibia og Filippinene ble styrt fra  Mexico by. Universitetet UNAM stammer fra 1551, og er blant  de eldste i Amerika. Universitetet UNAM stammer fra 1551, og er blant  de eldste i Amerika. Den første katedralen ble erstattet av den enorme  Catedral Metropolitana fra 1573 av. Under erobringen var imidlertid  dikene blitt ødelagt, så byen ble ofte utsatt for oversvømmelser. De fuktige  forholdene gjorde også Mexico by til en usunn by.

opp

Frigjøringskrig  Opprøret mot spanjolene i 1810 startet i delstaten Guanajuato. 30.  oktober 1810 slo imidlertid opprørsstyrkene de spanske troppene ved Las Cruces  nær Mexico by, og hadde muligheten til å ta byen. Lederen Miguel Hidalgo valgte  imidlertid ikke å angripe Mexico by. Først i 1821 ble byen erobret av Agustín de  Iturbide. På dette tidspunktet hadde byen 160 000 innbyggere, og var  den største i Amerika.

opp

Selvstendighet  De første årtiene i Mexicos historie var svært turbulente, og byen utviklet  seg kun langsomt. Under keiser Maximilian  og diktatoren Porfirio Díaz fra  1860-årene av ble imidlertid byen forskjønnet og bygd ut; eksempler er den  enorme avenyen Paseo de la Reforma  og kulturpalasset Bellas Artes. Den meksikanske  revolusjonen fra 1910 av førte til full stopp i veksten og stor nød i  befolkningen. Fra 1920-årene fortsatte imidlertid veksten for fullt, og byen ble  forskjønnet av de store freskomaleriene skapt i revolusjonær glød.  Byen har i det 20. århundre hatt en  eksplosiv vekst i innbyggertallet. I 1950 hadde Mexico by 3 millioner  innbyggere. I år 2000 hadde byen 20 millioner innbyggere, men veksten er ikke  lenger like sterk.  Mexico by var vertsby for de 19. olympiske sommerleker  i oktober 1968.  Lekene ble imidlertid skjemmet av massakren på  protesterende studenter i Tlatelolco den 2.  oktober, få dager før åpningsseremonien. I 1985 ble mange tusen mennesker  drept av et jordskjelv  som målte 8,5 på Richters skala.

opp

Severdigheter

Centro histórico

  Sentralt i Mexico by er Plaza de la  Constitución. Ved dette torget ligger byens gamle katedral, ruiner fra  den gamle Tenochtitlan og Palacio  Nacional. Rundt ligger Centro  histórico, det historiske sentrum, et område fylt av kirker, palasser og hus  i kolonistil. Det historiske sentrum står på UNESCOs  verdensarvliste. Mot vest ligger Alameda Central, et  åpent parkområde med palasset Bellas Artes,  hovedbygningen for scenekunst i Mexico. Ved hjørnet av parken står også Torre  Latinoamericana, en skyskraper som har vært et landemerke for byen i over 50  år.

opp

Reforma  Byens sentrale gate er Paseo de la Reforma.  Denne 12 kilometer lange bulevarden ble opprinnelig  anlagt av keiser  Maximilian på 1860-tallet. Langs  bulevarden ligger flere berømte monumenter, av disse er El Ángel  de la Independencia det mest kjente. «Uavhengighetsengelen», ble reist i 1910 for å feire  hundreårsjublileet for Mexicos uavhengighet, og er sterkt inspirert av Siegessäule i Berlin. Sør for  Reforma finner man strøket Zona Rosa, byens  underholdningskvarter, med gater oppkalt etter europeiske storbyer (Calle Oslo  er en liten bakgate), og elegant shopping og uteliv.

opp

Chapultepec Paseo de la Reforma sett fra Castillo de  Chapultepec. Til venstre er Latin-Amerikas høyeste bygning, Torre  Mayor.  Den berømte høyden Chapultepec,  «Gresshoppehaugen», ligger i utkanten av sentrum. På høyden ligger den 6 km²  store parken med  samme navn, med Chapultepec-slottet  midt i, hvor man har god utsikt over Paseo de la Reforma. Chapultepec var et  viktig sted allerede i aztekertiden, og har siden hatt en sentral rolle i  landets historie. I dag er parken et populært rekreasjonsområde for byens  borgere, og inneholder bl.a. byens historiske museum og en zoologisk  hage.  Det nasjonale antropologiske museet, Museo Nacional de Antropología e Historia, har en bred  presentasjon av landets pre-kolumbianske kulturer i første etasje. I andre  etasje er de samme kulturene presentert slik de er i dag. Dette er en av verdens  flotteste arkeologiske museer, og ofte kan man se representanter for  totonakerfolket vise frem «voladores»-seremonien.

opp

Coyoacán og UNAM   Området Coyoacán i sør, som  tidligere var en egen by, er et annet trivelig område med restauranter, butikker  og et stort marked. Her finner man både huset til malerekteparet Diego  Rivera og Frida Kahlo, og huset der Lev  Trotskij ble myrdet i 1941. I sør ligger også  universitetsområdet til UNAM, med monumentale veggmalerier  fra denne kunstformens blomstringstid i første halvdel av det 20. århundre, og  olympiastadion  fra 1968 som nå fungerer som hjemmebane for fotballaget Pumas de la  UNAM.

opp

Tlatelolco  Like nord for sentrum ligger området Tlatelolco. Ved Plaza de las Tres  Culturas, «De tre kulturers plass», ligger ruinene av en aztekisk bosetning,  den aller siste i byen som ble nedkjempet av spanjolene. Plassens to andre  kulturer representeres av en 1600-tallskirke og utenriksdepertamentets moderne  kontorbygninger. På plassen fant Tlatelolcomassakren  sted i 1968. I  Tlatelolco står også den kjente bygninga Torre Insignia.

opp

Guadalupe Vår Frue av Guadalupe, i basilikaen Santuário de  la Nuestra Señora de Guadalupe  Nord i byen ligger Guadalupe,  det viktigste valfartsstedet i Amerika. Her  viste Jomfru Maria seg i 1531, og i dag regnes  den mørkhudete «Vår Frue av Guadalupe» som Mexicos og hele det amerikanske  dobbeltkontinents vernehelgen, og likeså vernehelgen for Filippinene. Hennes katolske  minnedag er den 12. desember.

opp

Xochimilco   Kanalene i Xochimilco  I det sørøstre hjørnet av byen ligger bydelen Xochimilco. Her er deler av  Texcocosjøen ennå  bevart, og her kan man se kanaler mellom såkalte chinampas, hager som  flyter på kunstige øyer. Her er det populært å leie fargerike båter,  trajineras, for å dra på kanaltur.

opp

Teotihuacán  Nordøst for kjempebyen, i delstaten México,  ligger ruinene av oldtidsbyen Teotihuacán, som  blomstret ca. 100?600 e.Kr., og mest kjent er sol- og månepyramidene. Stedet  står på UNESCOs verdensarvliste.

opp

Idrett Se også: Fotball i Mexico    by, Ishockey i Mexico    by  Mexico by har vært vertsby for flere store idrettsarrangementer. Byen  arrangerte de olympiske leker i 1968  og mange av kampene under VM i fotball i 1970 og 1986. Den arrangerte  dessuten panamerikanske  leker i 1955 og 1975, sentralamerikanske  og karibiske leker i 1926, 1954 og 1990, og Universiaden i 1979.

opp

Estadio  Azteca  I Mexico by ligger flere av landets største og viktigste idrettsarenaer.  Blant disse er Estadio Azteca, Estadio  Olímpico Universitario og Estadio Azul. Estadio  Azteca er det eneste stadionet i verden hvor det har blitt spilt to VM-finaler i  fotball, og er et av verdens største. Ciudad  Deportiva de la Magdalena Mixihuca, som ligger øst i byen, ble bygd til OL i  1968 og er Latin-Amerikas største idrettskompleks. Her ligger det flere  idrettsarenaer, som Autódromo  Hermanos Rodríguez, Foro Sol og Palacio de los  Deportes. På Autódromo Hermanos Rodríguez arrangeres det årlige Formel 1- og  NASCAR-løp. Byen  har tre lag i den  meksikanske fotballigaen: América, Pumas og Cruz Azul.  Mexico by har flere ishaller av internasjonal standard hvor det blir spilt ishockey, blant  annet Pista San  Jerónimo og Pista Lomas Verdes.  Byen har arrangert flere ishockey-VM. Det beste laget  gjennom tidene i den meksikanske baseballigaen, Diablos Rojos  del México, er også fra Mexico by, og spiller hjemmekampene sine på Foro  Sol.

opp

Økonomi  Mexico by er et av de viktigste økonomiske senterne i Amerika. Det føderale  distriktet produserer 21,8 % av landets bruttonasjonalprodukt. Ifølge en  studie utført av PricewaterhouseCoopers  har byen et bruttonasjonalprodukt på 390 milliarder USD, noe som gjør den til  verdens åttende rikeste by, og den rikeste i Latin-Amerika. Den har en av  verdens raskest voksende økonomier, og det er beregna at den vil være dobbelt så  høy i 2020 som i 2008.  Mexico by er den byen i landet som genererer mest penger både innen  industrisektoren (15,8 % av hele landet) og sørvissektoren (25,3 %).  På grunn av det begrensa arealet er inntektene fra landbruket i Det føderale  distriktet lavest av alle landets føderale enheter.

opp

Transport Metropolen er etter forholdene overraskende lett å ta seg fram i. Et av  verdens største t-banesystemer,  metroen, forbinder alle deler av Distrito Federal med hverandre, og rekker  også ut i forstedene. For å lette bruken for analfabeter har alle stasjonene  sitt eget symbol som lett kan gjenkjennes. Langs de lange, rette avenyene går  det hyppige busser, og ellers er den foretrukne kommunikasjonsformen «microbús»,  små busser som går i faste ruter. Den  internasjonale flyplassen, Benito Juárez, ligger i den østlige delen av  byområdet, og kan nås med t-bane.  Utenlandske turister bør unngå å vinke inn uregistrerte taxier  fra gaten, da man kan risikere ran eller i verste fall kidnapping. «Sitios»  fra holdeplasser eller radiotaxi er tryggest.  I juni 2005 ble den såkalte «metrobús» innført. Disse  bussene har fått en reservert fil langs Avenida de los  Insurgentes, slik at de unngår all trafikken. Mikrobussene ble fjernet fra  denne ruten, og man håpet dermed å redusere forurensningen og samtidig gi  passasjerene kortere reisetid. I desember åpnet man en andre metrobúslinje langs  Eje 4 Sur, som krysser den første linja ved stasjonen Nuevo León.  Mexico by er forbundet til resten av landet med seks bompengefinansierte  motorveier, som leder til Querétaro, Pachuca, Cuernavaca, Puebla, Toluca og Texcoco. Det er også mindre  veier til de samme byene hvor man ikke betaler bompenger.  Byen har fire hovedbussterminaler. De befinner seg nord (Terminal  Central de Autobuses del Norte), sør (Terminal  Central de Autobuses del Sur), øst (Terminal  de Autobuses de Pasajeros de Oriente) og vest (Terminal  Central de Autobuses del Poniente) i byen, og betjener bussruter til og fra  hver sin himmelretning.

opp

Politikk  Siden Mexico by har vært sete for den føderale regjeringen i Mexico har byen  et spesielt styresett. Tradisjonelt har det ikke vært noe ordfører, byråd eller bystyre i byen, da den har blitt  styrt direkte av presidenten.  Dette systemet ble omgjort på 1980-tallet, på grunn av  økende misnøye med manglende lokaldemokrati. Det politiske systemet ble reformert,  og byen fikk endelig sin egen ordfører.   Dagens ordfører er den venstreorienterte Marcelo EbrardOrdførerens makt er imidlertid begrenset, så en annen viktig politisk figur i  byens styre er landets president Felipe  Calderón.

opp

Storbyproblemer  Som en av verdens største byer har Mexico by mange problemer, blant disse er  fattigdom, trafikk og forurensing.  På grunn av de høye fjellene rundt byen er det lite vind, og dermed blåser  ikke forurensingen bort, men blir liggende som et lokk over byen. Verst er  forurensingen mellom februar og juni, mens det er best forhold i juli og august,  under regntiden. Ulike tiltak har blitt satt i verk for å redusere  forurensingene, noen mer vellykkede enn andre. I en periode forbød man biler med  registreringsnummer som endte på hhv. par- og oddetall å kjøre på bestemte  ukedager. Imidlertid skaffet folk seg da to biler. Mer vellykket har det vært å  stille strengere krav til motorene og bensinen. Forurensingen ligger i dag på  nivå med de fleste andre storbyer.  Kriminaliteten eksploderte i Mexico by som følge av den økonomiske krisen i  1994, og følelsen av utrygghet spredde seg i brede lag av folket. I 2003 ble  over 3000 tilfeller av kidnapping politianmeldt, noe som gjorde Mexico by til  den byen i verden med nest flest kidnappinger. En større politistyrke og et mer  effektivt politiarbeid har imidlertid redusert kriminaliteten betydelig, og  nivået kan nå sammenlignes med det i storbyer i USA. Med enkle forholdsregler  kan likevel turister føle seg nokså trygge, ettersom de fleste kidnappingsofre  tilhører landets middel- og overklasse.  
Besøk Latin Reiser sine hjemmesider for gruppereiser og skreddersydde reiser til hele Latin-Amerika!Besøk latinreiser.no her
+